tirsdag 25. november 2014

Læringsplan samfunnsfag uke 46 og 47


Dette er læringsplanen vi utformet for uke 46 og 47 i samfunnsfag. Som dere ser var temaet for perioden "Maten på landjorda". Sidene elevene hadde flere prøver og tentamener i vente, valgte vi å kjøre i gang et prosjekt, der elevene selv skulle forske på et gitt tema. Vi delta elevene inn i seks grupper, med ca. 5 stykk per gruppe, og hver gruppe fikk sitt undertema for kapittelet. Disse temaene var: Det norske jordbruket, Utviklingen i det norske jordbruket, Økologisk jordbruk, Miljøproblemer i jordbruket, Matfordeling i verden og Genteknologi. Vi laget et oppgaveskriv som inneholdt kriterier for den muntlige presentasjonen, og noen punkt de kunne jobbe med ut ifra temaet de fikk utdelt. For eksempel at de under "Genteknologi" kunne velge å se på eksempler på genteknologi, si noe om hva genteknologi kan gjøre med matproduksjon o.l.

Vi begynte prosjektet med vanlig powerpointpresentasjon, med kort intro til hvert av temaene gruppene senere skulle arbeide med. Vi oppfordret elevene til å ta notater, fordi de ville få bruk for dette i gruppearbeidet. Dette funket bra, og elevene ble raskt motivert for prosjektet. Videre fikk gruppene i oppgave å utnevne en gruppeleder, som senere skulle ha siste ord i fordelingen av oppgaver og ansvar for å ferdigstille den digitale presentasjonen.

Under arbeidet sørget vi for å delta aktivt alle fire, slik at alle gruppene ville få god formativ vurdering. Dette gjorde at de kom raskt i gang, og kunne spørre en av oss fire om de lurte på noe. I tillegg til å arbeide på skolen, fikk elevene i lekse å finne mer informasjon om temaet, og de fikk i lekse å jobbe med hele kapittelet.

Å følge et slikt prosjekt var veldig lærerikt, og særlig gøy var det å se det ferdige produktet i den muntlige framføringen. Vi ble imponert over hva elevene hadde fått til, og ser at det å knytte sosiokulturell læringsteori inn i fagene, ofte er hensiktsmessig. I dette prosjektet tok vi utgangspunkt i kompetansemål etter tiende trinn, og brøt de ned til de målene dere ser i kolonnen til venstre, i tillegg tok vi også hensyn til de fem grunnleggende ferdighetene, men kunne vært flinkere til å bruke regning i samfunnsfag.

Sånn, da håper vi dere fikk litt inspirasjon til å jobbe med prosjekt i samfunnsfag :)

torsdag 20. november 2014

Sosialisering og avkobling i undervisningsøkter

I løpet av denne praksisperioden har vi gjort oss mange nye erfaringer og gjort vårt beste for å reflektere over undervisningen i ettertid. Etter å ha snakket en del, kom vi frem til en ting vi hadde lyst til å dele på bloggen. 

Undervisningsøktene kan fort bli tunge og lange for rastløse barn og unge, og da gjelder det å ha et knep eller to i ermet for å bryte opp og variere timen.


Vi bestemte oss for å lage en såkalt idèbank som tar for seg ulike leker og aktiviteter man kan gjennomføre i grunnskolen. Argumentet for å gå delvis bort fra det faglige innimellom er at sosialiseringen og relasjonsbyggingen gjennom lek kan forbedre klassemiljøet og virke inkluderende for alle. Det kan også gi et sunt avbrekk fra en faglig tung økt og motivere elevene til å jobbe videre.

Aktiviteter for sosialisering og avkobling  

  • ·         Plipp plopp. Elevene sitter med haka på pulten og sier plipp og plopp annen hver gang. Den som ler går ut av leken, og til slutt står det igjen en vinner.
  • ·         Klappelek på bordet med hender i ring. Her er det mange variasjoner. Dersom man krysser hendene blir det en øvelse som handler om konsentrasjon, da man må følge med når det er din tur å klappe i bordet. Poenget er at man klapper i ring, og har muligheten til å «snu» retningen ved å klappe to ganger.
  • ·         7-gangen med klapp. En begynner på tallet 1, og neste fortsetter helt til gruppa når et tall som er i 7-gangen. Da skal man klappe i stedet for, og nestemann må fortsette å si «8» for eksempel. Etter hvert kan man legge inn tramping på tall i 5-gangen for eksempel.
  • ·         Sanger. Det kan være fint å ta «en trall» for å muntre opp elevene og skape litt liv i klasserommet, gjerne i forbindelse med å bryte opp en eller tung økt.
  • ·         Fortelle ett-ords fortellinger i ring. Elevene står i ring, enten med ansiktene vendt bort fra hverandre, eller at de har blikket rettet inn mot ringen. En elev begynner med å si et ord, og så må neste i rekka si neste ord. Etter noen runder har det blitt en hel fortelling. Tips: kan brukes i nynorskundervisning, der alle orda i fortellingen skal være nynorske ord.
  • ·         Rollespill- improvisert dramatisering der elever hopper inn og overtar for den forrige og fortsetter skuespillet. Her må man se an elevgruppen og skåne svakere elever slik at det ikke blir ubehagelig.
  • ·         Argumentere for en sak to og to der en vinner til slutt. Saken kan være bare tull, men den kan også være aktuell.
  • ·         Temalek: bilmerker/middagsretter. Elevene skal alle sammen si en middagsrett eller et bilmeke (eller ta for seg andre kategorier). Når man ikke lenger klarer å finne på noen ord innenfor kategorien, stopper sirkelen og man kan finne et nytt tema. Eventuelt kan eleven som ikke klarer å svare gå ut av leken, men her må man igjen være forsiktig med å ikke synliggjøre elever som er svake i slike situasjoner. Det å kjenne elevgruppa er en forutsetning.  Leken kan brukes for å skape assosiasjoner rundt et tema som er mer faglig også.
  • ·         Bokstavlek – land. En elev begynner med å nevne et land, for eksempel Norge. Den enste eleven skal si et land som begynner på den siste bokstaven i Norge, altså «e». Eritrea kan da bli neste, osv.
  • ·         Forbokstav på fornavn: Her skal man prøve å knekke koden. En elev sitter i midten og vil ha med seg folk på en reise rundt jorden. Dersom eleven har fornavn som begynner på «C», vil eleven si at han skal til Chile og vil ha med seg en chiahuahua. Altså HVOR de vil dra og HVA de skal ha med seg. De andre elevene kjenner ikke til denne «koden» enda, så de blir nødt til å prøve seg frem med å si hvilket land og hva de vil ha med seg. Med en gang en elev knekker koden, sier «ledereleven» av han/hun får være med. Slik fortsetter det til flere og flere knekker koden. Dette får elevene til å tenke i mønster, og ut i fra mønsteret forstå hva de må si og hvilken regel som gjelder for å «bli med» på denne jordreisen.
  • ·         Adjektivhistorie. Her skriver læreren en historie der elevene skal bidra med adjektiv som læreren fortløpende setter inn i historien. Det ferdige resultatet skal leses høyt for klassen.
  • ·         Jakkeleken. For å bryte opp stemninga kan elever/lærer/praksisstudenter bruke en jakke, der en snakker og den andre står bak med hendene i jakken og gestikulerer samtidig. Dette er høyst uformelt, men kan fungere med tanke på relasjonsbygging og godt klassemiljø. Noen leker må man kunne ha!
  • ·         Youtube/nyheter. Å bryte opp en time med youtube eller det å sjekke nyheter sammen kan være en god avkobling for elevgruppen.
  • ·         Gåter/vitser. Alltid fint med en god/dum vits! Gåter kan engasjere elevene til å finne løsninger på et «problem».
  • ·         Skipp-o-hoi lek.  Man teller helt til 21, men på de forskjellige tallene kan man legge inn et ord i stedet. For eksempel kan tallet 5 være «slippers».  Etter hvert bygger man på med flere ord på flere tall. I denne sammenheng kan man også legge inn fagbegreper, gjerne som en oppsummering. 







tirsdag 11. november 2014

Generasjon prestasjon

I arbeidet med PBL (problembasert læring har vi valgt å fokusere på generasjon prestasjon, og hva jenter selv tenker om presset de blir utsatt for.  Vi har derfor valgt problemstillingen: Hva sier fire jenter på niende trinn om prestasjonsangst? Siden vi er jenter selv, syns vi det er spennende å se litt på hvorfor prestasjonsangst er mer utbredt blant jenter enn gutter, om det er noe forskjell på dagens ungdomsskolejenter og hvordan det var da vi gikk på ungdomsskolen. For å finne kunnskap og danne oss tanker om temaet, har vi sett på en debatt kalt «generasjon prestasjon» på vgTv og ulike andre artikler på nett som angår samme tema. Av pensum har vi brukt det som handler om sosiale forventinger utenfra, med tanke på hvordan vi oppfører oss i forhold til andres reaksjoner, og vi har også brukt utdrag fra stortingsmelding nr. 22.

Det første vi begynte med i dette arbeidet, var å finne ut hvilket tema vi ville fokusere på. Vi ble raskt enig om at «generasjon prestasjon» var noe som interesserte oss alle. Videre va det vanskelig å bestemme seg for innfallsvinkel, men etter veiledningstimen fant vi ut at vi ville fokusere på hva fire jenter fra samme klasse tenker om presset de møter i dagens samfunn.

Etter at problemstillingen var på plass, fordelte vi oppgaver og la en plan for veien videre. Vi hadde lyst å intervjue fire jenter fra praksisskolen for å få en diskusjon rundt dette temaet, og forberedte noen spørsmål på forhånd. Dette var spørsmål som «Hvordan opplever dere press i hverdagen?», « Fra hvor merker dere presset?», «I hvor stor grad føler dere at dere blir påvirket?» og «Hva føler dere forventes av dere?»

Etter at vi hadde funnet ut hvordan vi ville legge opp til samtalen/diskusjonen med jentene, tenkte vi ut noen ideer for filmen som skal lages. Siden tre av oss har studert medievitenskap, kom idene på løpende bånd. Ideene til filmen gikk blant annet ut på at vi ville ha en Intro med ungdom i ulike settinger, og si noe om generasjon prestasjon 10 sekund, si noe om at vi har sett på fire jenters syn på forventningspress og få inn noe fra samtalen, og så ville vi avslutte med et spørsmål som kan spinne videre på en diskusjon, ut ifra det jentene har svart.

Teori og empiri
«Elevene gjennomgår en stor følelsesmessig og sosial modning gjennom ungdomstrinnet. Dette kan i seg selv oppleves som vanskelig og problematisk» (Meld. St. 22 (2010 – 2011). Dette mener vi omhandler vårt tema «generasjon prestasjon», der unge jenter opplever ungdomstiden som vanskelig og problematisk, fordi de ofte føler at de må prestere. I ungdomsskolealder er de også under utvikling, og følelser vil derfor svinge. «Ungdomstiden kjennetegnes også ved å være en søken etter identitet og etter å høre til i grupper. Dette kan føre til marginalisering, for eksempel som en konsekvens av mobbing, kulturell bakgrunn, bruk av rusmidler eller psykiske helseproblemer» (Meld. St. 22 (2010 – 2011). Dette er utsagn fra Stortingsmelding nr. 22 som påpeker at om du ikke er en av «gruppa» kan du havne utenfor, og oppleve mobbing og/eller få psykiske problemer. Dette kan være fordi det i flere miljøer kreves at du har de riktige klærne, den riktige holdningen, den riktige kroppen og de beste karakterene. Det trenger ikke være press bare fra jentegruppene selv, men det kan også komme fra foreldrene eller andre ungdommene har stor tilknytting til.

Elever på ungdomstrinnet blir utsatt for påvirkning fra reklame og medieskapte idealer. Som forbrukergruppe er de utsatt for press fra kommersielle aktører. Forbruk er også en måte å markere identitet og tilhørighet på som blir stadig viktigere i overgangen fra barn til ungdom (Meld. St. 22 (2010 – 2011).

Selv om vi alltid har hatt en eller annen form for kroppsfokusering i flere tiår, blir dagens ungdom, i mye større grad utsatt for påvirkning fra reklame både på nett og på tv. Flere blogger handler om det perfekte liv, det perfekte familielivet, den perfekte jobben og den perfekte kroppen. Slike «medieskapte idealer» er ofte forbilder for unge jenter, som er i en fase der de er usikre på seg selv, og ikke har funnet sin egen identitet helt enda. Vi tror at også gutter kan kjenne på følelsen av å ikke strekke til over alt, hele tiden, men at det er hyppigst blant jentene fordi vi også er mer følsomme.
Derfor valgte vi også å spørre ungdommene selv, og da kun fire jenter for å få et bilde på hvordan det er å være ungdom i 2014. 

Det vi da fant ut var at disse jentene ikke visste at generasjonen de vokser opp i, kalles generasjon prestasjon, men de var alle klar over at de daglig blir utsatt for prestasjonspress. Flere av jentene nevnte at de på en nettside kalt «Ask.fm», blir rangert etter hvor fine øyebryn de har, om de er gode til å kysse, om det seksuelt attraktiv, og lignende. Dette er utsagn som ryster oss som bare er sju/åtte år eldre enn de, at utviklingen har gått drastisk fort.
Vi var interesserte i å vite hva jentene tenkte om at flere norske jenter stresser seg syke, fordi de alltid har noe å tenke på. Da kom det særlig frem at de aldri følte de fikk ordentlig slappet av, fordi de tenkte på at snart måtte de pakke bagen for å dra på trening, sparket ball i veggen, og de skulle også ha gjort mer lekser. I tillegg merket vi oss noe spennende angående treningspresset. En av jentene kunne fortelle at hun ikke lenger var glad etter å ha vunnet en fotballkamp, fordi hun da allerede tenkte på at hun og laget måtte prestere ved neste trening eller kamp.

Når det gjaldt skolearbeidet, fikk vi høre at det ikke lenger var ok og bra jobbet, om du kom hjem med en firer eller en treer. Sammenliknet med da vi gikk på ungdomsskolen, var foreldrene våre da fornøyde med at vi låg midt på treet og fortsatt var ubekymrede ungdommer. Nå derimot, krever flere av foreldrene at ungdommene presterer på høyt nivå, for senere å kunne skaffe seg godt betalte jobber med høy status. Slik vi opplever det, har det gått fra at ungdom kunne være ungdom uten særlig bekymringer, til at elever ved niende klasse nå opplever starten på et liv fult av bekymringer og stressmomenter.

Vi som blir ferdige lærere om et par år, tenker at det er viktig at det blir et samarbeid mellom skole og hjem, før denne prestasjonsutviklingen går for langt. Vi ønsker oss selvfølgelig ungdommer som tar skolen på alvor, men det er viktig at de også har et liv utenom skolen. Kanskje burde lærerne sammen med eventuelt skolens helsesøster, bry seg mer om hvordan det går med den enkelte elev rent personlig, og sette i gang forebyggende tiltak for å unngå at de blir psykisk utmattet. En måte å gjøre dette på, er å synliggjøre at det er helt greit å ligge i midten av en skala, du skal ikke trenge å føle at du enten er på toppen eller på bunnen. Du skal heller ikke se på enkelttilfeller som idealer, da særlig med tanke på kropp. Du er bra nok som du er, du skal trives i din livssituasjon, og det er greit å ikke strekke til over alt bestandig.  Dette må viktige personer som foreldre/foresatte sammen med lærer være med på å lære ungdommen, for det er tydelig at vi mest sannsynlig er på vei mot et samfunn styrt av medieidealer.

Teori vi i bunn og grunn har brukt i dette arbeidet, er det som står om sosiale forventninger og speilingsteori i Elevens verden, en nettdebatt fra vgtv kalt «Generasjon prestasjon» og Stortingsmelding 22. 

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget