Sosialisering og avkobling i undervisningsøkter

I løpet av denne praksisperioden har vi gjort oss mange nye erfaringer og gjort vårt beste for å reflektere over undervisningen i ettertid. Etter å ha snakket en del, kom vi frem til en ting vi hadde lyst til å dele på bloggen. 

Undervisningsøktene kan fort bli tunge og lange for rastløse barn og unge, og da gjelder det å ha et knep eller to i ermet for å bryte opp og variere timen.

Vi bestemte oss for å lage en såkalt idèbank som tar for seg ulike leker og aktiviteter man kan gjennomføre i grunnskolen. Argumentet for å gå delvis bort fra det faglige innimellom er at sosialiseringen og relasjonsbyggingen gjennom lek kan forbedre klassemiljøet og virke inkluderende for alle. Det kan også gi et sunt avbrekk fra en faglig tung økt og motivere elevene til å jobbe videre.

Aktiviteter for sosialisering og avkobling  

• ·         Plipp plopp. Elevene sitter med haka på pulten og sier plipp og plopp annen hver gang. Den som ler går ut av leken, og til slutt står det igjen en vinner.
• ·         Klappelek på bordet med hender i ring. Her er det mange variasjoner. Dersom man krysser hendene blir det en øvelse som handler om konsentrasjon, da man må følge med når det er din tur å klappe i bordet. Poenget er at man klapper i ring, og har muligheten til å «snu» retningen ved å klappe to ganger.
• ·         7-gangen med klapp. En begynner på tallet 1, og neste fortsetter helt til gruppa når et tall som er i 7-gangen. Da skal man klappe i stedet for, og nestemann må fortsette å si «8» for eksempel. Etter hvert kan man legge inn tramping på tall i 5-gangen for eksempel.
• ·         Sanger. Det kan være fint å ta «en trall» for å muntre opp elevene og skape litt liv i klasserommet, gjerne i forbindelse med å bryte opp en eller tung økt.
• ·         Fortelle ett-ords fortellinger i ring. Elevene står i ring, enten med ansiktene vendt bort fra hverandre, eller at de har blikket rettet inn mot ringen. En elev begynner med å si et ord, og så må neste i rekka si neste ord. Etter noen runder har det blitt en hel fortelling. Tips: kan brukes i nynorskundervisning, der alle orda i fortellingen skal være nynorske ord.
• ·         Rollespill- improvisert dramatisering der elever hopper inn og overtar for den forrige og fortsetter skuespillet. Her må man se an elevgruppen og skåne svakere elever slik at det ikke blir ubehagelig.
• ·         Argumentere for en sak to og to der en vinner til slutt. Saken kan være bare tull, men den kan også være aktuell.
• ·         Temalek: bilmerker/middagsretter. Elevene skal alle sammen si en middagsrett eller et bilmeke (eller ta for seg andre kategorier). Når man ikke lenger klarer å finne på noen ord innenfor kategorien, stopper sirkelen og man kan finne et nytt tema. Eventuelt kan eleven som ikke klarer å svare gå ut av leken, men her må man igjen være forsiktig med å ikke synliggjøre elever som er svake i slike situasjoner. Det å kjenne elevgruppa er en forutsetning.  Leken kan brukes for å skape assosiasjoner rundt et tema som er mer faglig også.
• ·         Bokstavlek – land. En elev begynner med å nevne et land, for eksempel Norge. Den enste eleven skal si et land som begynner på den siste bokstaven i Norge, altså «e». Eritrea kan da bli neste, osv.
• ·         Forbokstav på fornavn: Her skal man prøve å knekke koden. En elev sitter i midten og vil ha med seg folk på en reise rundt jorden. Dersom eleven har fornavn som begynner på «C», vil eleven si at han skal til Chile og vil ha med seg en chiahuahua. Altså HVOR de vil dra og HVA de skal ha med seg. De andre elevene kjenner ikke til denne «koden» enda, så de blir nødt til å prøve seg frem med å si hvilket land og hva de vil ha med seg. Med en gang en elev knekker koden, sier «ledereleven» av han/hun får være med. Slik fortsetter det til flere og flere knekker koden. Dette får elevene til å tenke i mønster, og ut i fra mønsteret forstå hva de må si og hvilken regel som gjelder for å «bli med» på denne jordreisen.
• ·         Adjektivhistorie. Her skriver læreren en historie der elevene skal bidra med adjektiv som læreren fortløpende setter inn i historien. Det ferdige resultatet skal leses høyt for klassen.
• ·         Jakkeleken. For å bryte opp stemninga kan elever/lærer/praksisstudenter bruke en jakke, der en snakker og den andre står bak med hendene i jakken og gestikulerer samtidig. Dette er høyst uformelt, men kan fungere med tanke på relasjonsbygging og godt klassemiljø. Noen leker må man kunne ha!
• ·         Youtube/nyheter. Å bryte opp en time med youtube eller det å sjekke nyheter sammen kan være en god avkobling for elevgruppen.
• ·         Gåter/vitser. Alltid fint med en god/dum vits! Gåter kan engasjere elevene til å finne løsninger på et «problem».
• ·         Skipp-o-hoi lek.  Man teller helt til 21, men på de forskjellige tallene kan man legge inn et ord i stedet. For eksempel kan tallet 5 være «slippers».  Etter hvert bygger man på med flere ord på flere tall. I denne sammenheng kan man også legge inn fagbegreper, gjerne som en oppsummering.