Generasjon prestasjon

I arbeidet med PBL (problembasert læring har vi valgt å fokusere på generasjon prestasjon, og hva jenter selv tenker om presset de blir utsatt for.  Vi har derfor valgt problemstillingen: Hva sier fire jenter på niende trinn om prestasjonsangst? Siden vi er jenter selv, syns vi det er spennende å se litt på hvorfor prestasjonsangst er mer utbredt blant jenter enn gutter, om det er noe forskjell på dagens ungdomsskolejenter og hvordan det var da vi gikk på ungdomsskolen. For å finne kunnskap og danne oss tanker om temaet, har vi sett på en debatt kalt «generasjon prestasjon» på vgTv og ulike andre artikler på nett som angår samme tema. Av pensum har vi brukt det som handler om sosiale forventinger utenfra, med tanke på hvordan vi oppfører oss i forhold til andres reaksjoner, og vi har også brukt utdrag fra stortingsmelding nr. 22.

Det første vi begynte med i dette arbeidet, var å finne ut hvilket tema vi ville fokusere på. Vi ble raskt enig om at «generasjon prestasjon» var noe som interesserte oss alle. Videre va det vanskelig å bestemme seg for innfallsvinkel, men etter veiledningstimen fant vi ut at vi ville fokusere på hva fire jenter fra samme klasse tenker om presset de møter i dagens samfunn.

Etter at problemstillingen var på plass, fordelte vi oppgaver og la en plan for veien videre. Vi hadde lyst å intervjue fire jenter fra praksisskolen for å få en diskusjon rundt dette temaet, og forberedte noen spørsmål på forhånd. Dette var spørsmål som «Hvordan opplever dere press i hverdagen?», « Fra hvor merker dere presset?», «I hvor stor grad føler dere at dere blir påvirket?» og «Hva føler dere forventes av dere?»

Etter at vi hadde funnet ut hvordan vi ville legge opp til samtalen/diskusjonen med jentene, tenkte vi ut noen ideer for filmen som skal lages. Siden tre av oss har studert medievitenskap, kom idene på løpende bånd. Ideene til filmen gikk blant annet ut på at vi ville ha en Intro med ungdom i ulike settinger, og si noe om generasjon prestasjon 10 sekund, si noe om at vi har sett på fire jenters syn på forventningspress og få inn noe fra samtalen, og så ville vi avslutte med et spørsmål som kan spinne videre på en diskusjon, ut ifra det jentene har svart.

Teori og empiri

«Elevene gjennomgår en stor følelsesmessig og sosial modning gjennom ungdomstrinnet. Dette kan i seg selv oppleves som vanskelig og problematisk» (Meld. St. 22 (2010 – 2011). Dette mener vi omhandler vårt tema «generasjon prestasjon», der unge jenter opplever ungdomstiden som vanskelig og problematisk, fordi de ofte føler at de må prestere. I ungdomsskolealder er de også under utvikling, og følelser vil derfor svinge. «Ungdomstiden kjennetegnes også ved å være en søken etter identitet og etter å høre til i grupper. Dette kan føre til marginalisering, for eksempel som en konsekvens av mobbing, kulturell bakgrunn, bruk av rusmidler eller psykiske helseproblemer» (Meld. St. 22 (2010 – 2011). Dette er utsagn fra Stortingsmelding nr. 22 som påpeker at om du ikke er en av «gruppa» kan du havne utenfor, og oppleve mobbing og/eller få psykiske problemer. Dette kan være fordi det i flere miljøer kreves at du har de riktige klærne, den riktige holdningen, den riktige kroppen og de beste karakterene. Det trenger ikke være press bare fra jentegruppene selv, men det kan også komme fra foreldrene eller andre ungdommene har stor tilknytting til.

Elever på ungdomstrinnet blir utsatt for påvirkning fra reklame og medieskapte idealer. Som forbrukergruppe er de utsatt for press fra kommersielle aktører. Forbruk er også en måte å markere identitet og tilhørighet på som blir stadig viktigere i overgangen fra barn til ungdom (Meld. St. 22 (2010 – 2011).

Selv om vi alltid har hatt en eller annen form for kroppsfokusering i flere tiår, blir dagens ungdom, i mye større grad utsatt for påvirkning fra reklame både på nett og på tv. Flere blogger handler om det perfekte liv, det perfekte familielivet, den perfekte jobben og den perfekte kroppen. Slike «medieskapte idealer» er ofte forbilder for unge jenter, som er i en fase der de er usikre på seg selv, og ikke har funnet sin egen identitet helt enda. Vi tror at også gutter kan kjenne på følelsen av å ikke strekke til over alt, hele tiden, men at det er hyppigst blant jentene fordi vi også er mer følsomme.

Derfor valgte vi også å spørre ungdommene selv, og da kun fire jenter for å få et bilde på hvordan det er å være ungdom i 2014. 

Det vi da fant ut var at disse jentene ikke visste at generasjonen de vokser opp i, kalles generasjon prestasjon, men de var alle klar over at de daglig blir utsatt for prestasjonspress. Flere av jentene nevnte at de på en nettside kalt «Ask.fm», blir rangert etter hvor fine øyebryn de har, om de er gode til å kysse, om det seksuelt attraktiv, og lignende. Dette er utsagn som ryster oss som bare er sju/åtte år eldre enn de, at utviklingen har gått drastisk fort.

Vi var interesserte i å vite hva jentene tenkte om at flere norske jenter stresser seg syke, fordi de alltid har noe å tenke på. Da kom det særlig frem at de aldri følte de fikk ordentlig slappet av, fordi de tenkte på at snart måtte de pakke bagen for å dra på trening, sparket ball i veggen, og de skulle også ha gjort mer lekser. I tillegg merket vi oss noe spennende angående treningspresset. En av jentene kunne fortelle at hun ikke lenger var glad etter å ha vunnet en fotballkamp, fordi hun da allerede tenkte på at hun og laget måtte prestere ved neste trening eller kamp.

Når det gjaldt skolearbeidet, fikk vi høre at det ikke lenger var ok og bra jobbet, om du kom hjem med en firer eller en treer. Sammenliknet med da vi gikk på ungdomsskolen, var foreldrene våre da fornøyde med at vi låg midt på treet og fortsatt var ubekymrede ungdommer. Nå derimot, krever flere av foreldrene at ungdommene presterer på høyt nivå, for senere å kunne skaffe seg godt betalte jobber med høy status. Slik vi opplever det, har det gått fra at ungdom kunne være ungdom uten særlig bekymringer, til at elever ved niende klasse nå opplever starten på et liv fult av bekymringer og stressmomenter.

Vi som blir ferdige lærere om et par år, tenker at det er viktig at det blir et samarbeid mellom skole og hjem, før denne prestasjonsutviklingen går for langt. Vi ønsker oss selvfølgelig ungdommer som tar skolen på alvor, men det er viktig at de også har et liv utenom skolen. Kanskje burde lærerne sammen med eventuelt skolens helsesøster, bry seg mer om hvordan det går med den enkelte elev rent personlig, og sette i gang forebyggende tiltak for å unngå at de blir psykisk utmattet. En måte å gjøre dette på, er å synliggjøre at det er helt greit å ligge i midten av en skala, du skal ikke trenge å føle at du enten er på toppen eller på bunnen. Du skal heller ikke se på enkelttilfeller som idealer, da særlig med tanke på kropp. Du er bra nok som du er, du skal trives i din livssituasjon, og det er greit å ikke strekke til over alt bestandig.  Dette må viktige personer som foreldre/foresatte sammen med lærer være med på å lære ungdommen, for det er tydelig at vi mest sannsynlig er på vei mot et samfunn styrt av medieidealer.

Teori vi i bunn og grunn har brukt i dette arbeidet, er det som står om sosiale forventninger og speilingsteori i Elevens verden, en nettdebatt fra vgtv kalt «Generasjon prestasjon» og Stortingsmelding 22. 

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget

Generasjon prestasjon. Hentet 13. oktober 2014 fra http://www.vgtv.no/#!/video/101073/opptak-generasjon-prestasjon-hvorfor-stresser-norske-jenter-seg-syke

Meld. St. 22 (2011). Motivasjon - mestring -muligheter: ungdomstrinnet (Meld. St. 22, 2010-2011). Oslo: Regjeringen. Hentet 13. oktober 2014 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251