Identitetsutvikling og ungdomsalder

• Identitet-  den delen av personens selvoppfatning som er autentisk og typisk for den det gjelder. Identitet er et vidt begrep, og vi snakker ofte om at det gjelder et selvbilde som man selv føler man kan akseptere og leve opp til. Dine handlinger og ideologier står til identiteten din og gjør deg til den du er. Identitet er i følge teoretikere som blir omtalt nedenfor en prosess hvor individet leter etter “seg selv” i og finner sin plass i samfunnet i i interaksjon med andre medmennesker. Denne identiteten er ikke overlevert, men må formes og skapes av individet.
  
  

Fra Tetzchner

Erikson (1968) hevder at mennesket går gjennom åtte sosiale kriser (faser) i livet, hvorav ungdomsalderen blir reknet som nummer fem. I denne fasen forsøker individet å definere seg selv. I denne fasen må individet gå gjennom et psykososialt moratorium. Dette moratoriumet representerer en tid i livet hvor ungdommen befinner seg i en kløft mellom voksen og barn der individet ikke enda har bestemt seg for hvilket yrke eller sosiale roller de skal ha i fremtiden. Typisk atferd i denne fasen er å skifte væremåte hyppig, og teste ut denne atferden i samfunnet. Dersom denne fasen er dårlig gjennomlevd, kan det få to mulig utfall i følge Eriksen: 1) det kan føre til at individet trekker seg tilbake og isolerer seg fra venner og familie. 2) en kan inkludere seg selv i en verden sammen med jevnaldrende, og miste sin identitet i mengden. Dersom fasen er positivt gjennomlevd vil individet oppleve hengivenhet og samhørighet med andre, og være på vei til å oppnå en identitet. Dette er en kontinuerlig dynamisk prosess.

James Marcia (1966, 1980, 2002) bearbeidet Eriksons teori, og utviklet en teori hvor han hevder fire posisjoner i identitetsutvikling:

• Identitetsdiffusjon: ungdom som har eller ikke har hatt identitetskrise, og som ikke har helhetlig forståelse av seg selv og sin egen posisjon. De er gjerne trege til å komme i gang, og er typisk lite opptatt av politikk og livssyn.
• Forlukking: her har ungdommen bestemt seg for yrke og ideologi uten å ha gjennomlevd en krise. De er lite opptatt av politikk og arver gjerne foreldrenes synspunkter uten å stille spørsmål ved det. Disse ungdommen kan være målbevisste, men er ofte også dogmatiske.
• Moratorium: her er individet midt i krisen og har en uferdig og skriftende personlighet. Denne fasen kan strekke seg til to ytterpunkter: 1) Åpne, etiske og sensitive. 2) Engstelig, vinglete og selvrettferdige.
• Oppnådd identitet: ungdommen har tatt stilling til hjemmet oppdragelse og livssyn, og har selvstendig etablert egen ideologisk oppfatning. Individet er stabilt etter en periode preget av utforskning hvor han eller hun leter etter egen identitet

Det er viktig å understreket at ungdommen kan gå gjennom disse periodene i forskjellig rekkefølge og stadig skifte posisjoner. I voksen alder er forøvrig moratoriums-sykluser vanlig. Her går individet i en syklus: Moratorium → oppnåelse → moratorium → oppnåelse. Med andre ord er identitetsutvikling en kontinuerlig dynamisk prosess gjennom livet.


Peter Blos (1967) utvider teori av Margareth Maler, og hevder at en viktig prosess i ungdomsalderen er løsriving fra foreldrene. Først og fremst vil ungdommen slutte å ha foreldrene som primært kjærlighetsobjekt, men heller erstatte foreldrene med jevnaldrende venner og kjærester. Her foregår en mental omorganisering hvor de emosjonelle forholdene hos ungdommen skifter målgruppe og føler seg mindre knyttet til foreldrenes omsorg, og heller søker etter emosjonelle bånd utenfor hjemmet.

John Coleman (1978) hevder at ungdom opplever en frykt for å bli avvist av jevnaldrende. Denne frykten er størst i 15-16-års alderen, hvor ungdom typisk streber etter å finne sin plass og utvikle sin posisjon i en sosial gruppe. Alderssegregering?

Noller og Callan (1991) har utviklet en modell som forklarer hva som kan føre til opprør blant ungdom i sammenstøt med foreldrenes autoritet. Det utarter seg et stadig større sammenfall mellom hvordan ungdommen ser på seg selv og hvordan foreldrene deres ser på dem. Dette kan naturlig nok, og gjør som regel det, ende opp i en rekke konflikter.



Problematisering
Er identitetsskaping en overforenkling? Er det sånn at når man når et stadie av selvoppfattet «oppnåelse» at man virkelig er «ferdig»?

Mer konkret kan man stille seg spørsmål om man noen gang blir ferdig med å skape sin identitet, og om «ungdomsalderen» som psykososial fase noen gang klarer å skape oppnådd identitet. Mer spesifikt refereres det til James Marcias punkt nummer fire i sin tese, der han betegner det siste stadiet i fasen som gjelder ungdomsalder som «oppnådd identitet». Kan disse teoriene blir i overkant forankret i aldersteori uten å ta høyde for at individet selv utvikles på grunnlag av annen påvirkning som gjelder arv og miljø. Samsvarer alder, mentalitet og utvikling?

Som utgangspunkt kan teori på dette området brukes som en peikepinn og veileder, hvor man er nødt til å senere gå inn i teorien og finne ut om den kan gjøre seg gjeldende i praksis og være et verktøy på vei til å forstå ungdommen.

Selvoppfatning og identitet

Hvordan kan skolen og læreren bidra i identitetsutvikling?

·         Skolen skal utvikle elevens etiske, sosiale og kulturelle kompetanse, og har derfor en identitetsskapende funksjon.

·         Bidra til å utvikle elevens personlighet. Dermed har skolen en sentral omsorgsrolle for eleven.

    Identitet og personlighet i utvikling – hvordan man oppfatter og blir oppfattet

·         Speilingsteori: vi oppfatter oss selv på grunnlag av hvordan vi speiler oss i andres reaksjoner. Noen personer betyr mer for speilingsprosessen enn andre, og for ungdom vil jevnaldrende og deres reaksjoner bety mye mer enn for eksempel foreldrenes reaksjon. Bekreftelse fra jevnaldrende er mest ettertraktet.

·         Sosiale forventninger-
1) Forventninger utenfra: disse forventningene har sterk innflytelse på oss og vår atferd, og ungdom kan tenkes å være mer sårbare for denne type forventning, spesielt i en fase bestående av identitetsutvikling.
2) Egne forventninger: Denne forventningen er basert på hva vi forventer av oss selv og er basert på erfaring og læring (Imsen, 2005).