Kognitiv utvikling

Utviklingen hos et barn skjer når de kognitive strukturene hos individet utvikler seg. Utviklingen skjer gjennom assimilering, hvor barnet innpasser fenomener i de strukturene som allerede er til stede, eller akkommodering, hvor barnet må videreutvikle sine skjemaer for å få logisk innpass til den nye informasjonen. Innen kognitiv teori står prinsippet «learning by doing» sentralt, altså er handling essensielt for læring.

Piaget opererer med fire utviklingsstadier i den intellektuelle utviklingen. Alle barn må gjennomgå stadiene trinnvis og kan dermed ikke hoppe over et trinn før det entrer neste fase.

De fire stadiene i Piagets teori er:

Den sensorimotoriske perioden (ca. 0-2 år)

Gjennom imitasjon og lek vil barnet kunne danne objektpermanens, objektforestillinger, selvbevissthet mm. 

Den preoperasjonelle perioden (ca. 2-7 år)

tankehandlinger utvikles på det mentale planet- tankene er internalisert. Tenking blir bundet med ytre stimuli eller ytre handling. Barnet kan i liten grad se andre synsvinkler enn dets eget, og svarer det det tror er forventet. 

Den konkret-operasjonelle perioden (ca. 7- 11 år)

 «Fullstendig logikk» utvikles, barnets tenkning blir operasjonell og det kan tenke reversibelt. Barnet vil også ha trang trang til å forstå sammenhenger for å få orden i de kognetive strukturene. 

Den formal-operasjonelle perioden (fra ca. 11 år)  

Barnet kan se for seg nye abstrakte strukturer uavhengig av sannhetsverdi, og nye strukturer vil ikke trenge støtte. Barnet vil kunne tenke mer fritt og «operere» uten å være bundet til konkrete omgivelser.