Ressursdokument: Motivasjon og Nettverksøkologi

Motivasjon/ Selvbilde/Mestringsforventninger/Attribusjon

I følge Imsen (2005, s. 375) har følelser, tanker og fornuft til sammen noe å si for de handlingene vi utfører. Det er det som forårsaker aktivitet, holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Sentralt når det gjelder å forstå menneskers adferd (Imsen, 2005, s.375). Motivasjon er mest sett på i positive sammenhenger, og det er forsket på ulike typer elever: Den positive, den pliktoppfyllende eleven som alltid er imøtekommende og «spiser av handa» til læreren, den utholdene eleven som aldri gir opp, eleven som er interessert og aktiv, som sprudler av nysgjerrighet for alt som er nytt og ukjent (Imsen, 2005, s. 375).

Imsen (2005, s. 375) beskriver videre at vi også har elever som blir motivert av å ha et sterkt ønske om å vise fram all sin kunnskap overfor læreren sin, noen elever vil være motiverte fordi de ønsker å være best, og noen jobber for å aldri levere slurvete oppgaver. Stikk motsatt har vi de elevene som nærmest har angst fordi de føler alle andre er mye flinkere. Hva gjør vi med disse elevene? I læresituasjon er det viktig å tilpasse undervisningen slik at alle føler at de får vist at de kan noe, da f.eks. å variere hvordan et arbeid skal presenteres og om det skal arbeids i gruppe eller individuelt. Alle har rett til å skinne som elev. 

Sinnets triologi:

Motivasjon har sammenheng med grunnleggende verdier. Ikke bare sosialt anliggende, men også kulturelt/sosialt. Hva som forventes av oss. (Imsen, 2005,  s.376)

«Motivasjonen er det systemet som får oss til å sette følelser og handlingsimpulser ut i livet». (Imsen, 2005, s. 377).

«Foruften regulerer følelsene. Motivasjonen springer ut av samspillet mellom fornuft og følelser». (Imsen, 2005, s. 377).

Noen viktige begrep innenfor motivasjon:

• Behaveoristisk syn på motivasjon: Handling etter ulike former for belønning eller straff. Effektivt i adferdsmodifikasjon. Belønning kan også være ros, ikke bare fysisk handling. (Imsen, 2005, s. 379)
• Kognitive perspektiver på motivasjon: Hvordan tankene våre er med å forme motivasjon. F.eks. Piaget som beskriver det som å ha en trang til å finne ut av noe, trang til å forstå og finne mening, som videre fører til læring. (Imsen, 2005, s. 380)
  
• Humanistiske motivasjonsteorier: Forutsetter at vi mennesker har en rekke medfødte eller tillærte behov som ligger til grunn for motivasjonen. Behov for å være til nytte for andre og behov for selvrealisering - > Maslow
  
• Behovsteorier: Handler om behov etter hvilken personlighetstype du er og ytre kontekster personen er i/havner i, altså at man har et samspill mellom personlighet og miljø (kan la oss påvirke). Interesser vil utgjøre et samspill mellom personens indre behov og ytre rammer. Dette har igjen sammenheng med at vi mennesker er selvregulerende og skaper eget liv. (Imsen, 2005, s. 381).
  
• Indre og ytre motivasjon: Naturlig motivering som skjer av interesse for en sak, lærerstoff eller selve handlingen. Eller motsatt, motivasjonen skjer fordi læringen holdes ved like fordi personen ser at han/hun kan oppnå belønning eller nå et mål. Eks. Pugge lekser - > komme inn på et attraktivt studie. (Imsen, 2005, s. 382).
  
• Maslows behovshierarki:
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  Nettverksøkologi         
  
  Psykolog Urie Bronfenbrenner, mener at barns utvikling må forstås i en helhetlig sammenheng, der en tar både oppvekstmiljøet, de biologiske faktorene og den psykologiske utvikling i betraktning. Han er derfor kritisk til den typen utviklingspsykologi som kun ser på barnet som enkelt individ, da uten å ta i hensyn til verken miljøet eller det sosiale samspillet barnet deltar i(Imsen, 2005, s. 375).

  

  Barn i ulike miljøer, f.eks. ulike aktiviteter på fritiden.

  
  Hvorfor kalles det økologisk tilnærming? Økologi stammer fra det greske ordet oikos, som betyr hus og hjem. Biologer har derfor lånt dette ordet for å kunne beskrive samspillet mellom de levende organismene og deres miljø. (Anderson, 1980, i Imsen, 2005, s. 58)
  
  Imsen (2005, s. 58 - 59) forteller videre at Bronfenbrenner mener at et barn tilhører flere ulike miljøer samtidig, ikke bare ett. Barnet er i miljø som: hjemmet og familien, skolen og skolekameratene, vennene utenom skolen, fritidsaktivitetene, naboene, foreldrenes venner osv. I tillegg ser Brenfenbrenner på barnet i ulike sammenhenger når det kommer til hvor de hører til i en bydel, et boligområde eller ei grend som igjen er deler av større helheter. “Barnet er dagpendler mellom ulike miljøer, det har tilhørighet flere steder samtidig. Det bærer med seg impulser på tvers av alle disse miljøene, forholder seg til dem og påvirker dem, men må likevel være den samme, hele personen” (Imsen, 2005, s. 59). Altså dreier dette seg om at elever uansett alder, hele tiden vil være seg selv, men i flere utgaver etter ulik kontekst. 

Er vi lærere flinke nok til å skape så gode relasjoner til elevene, at vi kan si noe om elevens ulike måter å opptre på i forskjellige sammenhenger?

Blant annet kan det være et poeng å studere hvordan elevene arbeider individuelt, i forskjellige grupper og hvordan leksene er gjort (dette kan si noe om hva som forventes av de hjemme). I tillegg kan det være nyttig å observere hva de gjør i friminuttene og hvordan de oppfører seg, og spørre elevene om hva de gjør på fritiden og hvem de omgås med da. Ut ifra dette kan man  få et større og helhetlig bilde av hvem eleven er, og om elevene lærer å kjenne hverandre i tillegg til læreren, vil dette mest sannsynlig ha positiv innvirkning på læringsmiljøet.