Læringsstiler og læringsstrategier

Læringsstiler og læringsstrategier

Læringsstiler

Læringsstiler er et begrep som karakteriserer en egenskap hos individet og tar utgangspunkt i at elever har ulike preferanser når det gjelder læring og hvordan de lærer best. I motsetning til læringsteori som sier noe om hvordan alle kan lære, retter læringsstiler seg inn på hvordan eleven som individ best tilegner seg kunnskap.

En person har visse psykologiske trekk, altså personlighetstrekk, som han eller hun bærer med seg på tvers av kontekst. Dette betyr derimot ikke at eleven har konsistente trekk uansett situasjon.

·         På det praktiske planet kan læringsstil handle om noe så enkelt som at noen liker å ha det stille rundt seg, mens andre kan høre på musikk og jobbe samtidig. Altså gjelder det miljø og omgivelser og hvordan eleven trives i det.

·         På et dypere nivå kan det handle om hvordan eleven mottar informasjon best. Noen er visuelle, noen er auditive, mens andre har taktil eller kinestetisk læringsstil. Noen lærer best alene, mens andre kan yte bedre av samarbeid. Dette punktet tar for seg kognitive strukturer angående læring hos individet.

Dunn og Dunns læringsstilmodell

Elevene har ulike preferanser fordelt på fem hoveddimensjoner:

• ·         Miljømessige stimuli: lys, lyd og temperatur
• ·         Følelsesmessige stimuli: knyttet til personlighetsegenskaper som motivasjon, ansvarsfølelse og utholdenhet.
• ·         Sosiologiske faktorer: eleven kan foretrekke å arbeide alene eller med andre
• ·         Fysiologiske faktorer: døgnrytme (tid på dagen hvor læring er mest effektivt), behov for mosjon og behov for mat og drikke. Gjelder også persepsjonspreferanser, det vil si om eleven er taktil, auditiv, visuell eller kinestetisk.
• ·         Psykologiske læringsprosesser: organisering av kunnskap i henhold til hvordan de behandler informasjon. Mer konkret er noen avhengig av å nærme seg stoffet med tanke på oversikt og helhet, mens andre kan være detaljorientert.

      Et spørsmål man kan stille seg her er om læringsstilene er en fast egenskap ved individet eller om det kan forandres og formes gjennom læring og trening? Eksempelvis: kan de med auditive forutsetninger trenes opp til å tilegne seg en visuell læringsstil eller omvendt? (Imsen, 2005).

      

     Læringsstrategier

      Selvregulert læring: Elevene er i stand til å bruke sine ferdigheter og kunnskaper, sette seg mål og klare å gjennomføre arbeid i praksis. Det handler om å ha evne til å bruke egen motivasjon i møte med oppgaveløsing og kunne sette seg ambisjoner og mål for egen læring. Dette innebærer dermed å kunne velge ut læringsstrategier som fungerer best i ulike situasjoner. Det handler om å kunne velge ut de læringsstrategiene som er hensiktsmessige for å på best mulig måte løse oppgaver.

     

      Teoriene om læringsstrategier står dermed i kontrast til læringsstilteoriene til Dunn og Dunn. Disse teoriene fastslår ofte det individrettede læringsmønsteret, mens nyere forskning om læringsstrategier ofte ser læring som en del av en felles aktivitet. Eleven vil kanskje med kjennskap til ulike læringsstrategier kunne tilegne seg ulike måter å lære nytt stoff på, i motsetning til å holde seg til en fast ”stil” som kanskje ikke vil fungere like optimalt i alle læringskontekster. Et ofte stilt spørsmål da er hvorfor endre på læringsstilen, når den i utgangspunktet fungerte godt? (Hopfenbeck, 2014)